Er elbilen syndebukken når strømprisen skyter i været?

De siste dagene har strømprisene skutt i været, og i enkelte perioder har vi som kjøper til spotpris betalt over 2,50 kr/kWh. Noe som er hundre ganger det vi betalte i sommer.


Enkelte har pekt på elbilen som syndebukken, men er den det? Eller er dette nok et forsøk på å peke på det stadig økene antallet elbiler når noe er feil.


Vi står midt oppe i en stor omlegging av energisystemene våre. Vi går bort fra både fossil produksjon og forbruk, og over til å produsere og bruke energi fra fornybare kilder. Energisektoren er en av verdens aller største, og en stor omveltning her får selvsagt konsekvenser og skjer heller ikke helt smertefritt. I tillegg er det krefter som ønsker å forsinke overgangen til fornybar energi.


Under bildet kan du lese en tekst jeg skrev til boka Talertekster i fjor som belyser problemet, eller snarere mulighetene som alle elbilene gir i morgendagens energisystem.



Hvordan kan elbilen bli en velsignelse for strømnettet?

Hva skjer med strømnettet når alle skal ha elbil? Og hva skjer når også busser, lastebiler og anleggsmaskiner blir elektriske? Kommer ikke det til å sprenge strømnettet?


«Det fins ikke nok strøm hvis alle skal kjøre elbil», hører vi ofte, «Alle elbilene kommer til å sprenge strømnettet. Strømprisen vil mangedobles».


Stemmer dette eller kan elbilen bli en velsignelse for strømnettet?


For å svare på dette skal vi hilse på elektronene som arbeider i kraftbransjen. I den bransjen er elektronene små arbeidsmaurer som fyker fram og tilbake i strøm- nettet med energien vi bruker.

Vi ser to store trender som påvirker strømnettet vårt på en helt ny måte. For det første skal kjøretøy og maskiner elektrifiseres. Det vil si at de skal gå på strøm i stedet for fossilt drivstoff. For det andre kommer det mye ny kraft inn i strømnettet fra fornybare kilder som sol og vind.

Imidlertid er elektronene som kommer fra disse nye kilden langt mindre stabile enn de fra tradisjonell vannkraft, de ramler inn i strømnettet i rykk og napp. Disse to trendene skaper en helt ny hverdag for elektronene. Stabile og forutsigbare arbeidsforhold erstattes av ustabilitet og raske endringer.


FRAM TIL I DAG HAR ELEKTRONENES HVERDAG VÆRT OVERSIKTLIG OG STABIL

Den største utfordringen elektronene har er at de reiser raskt, svært raskt, og de har ikke noe sted å vente på å levere fra seg energien de har med. I det samme se kun det som jeg setter på potetene så må energien produseres et annet sted i strøm- nettet. Det finnes ikke buffere i dagens strømnett, ikke noe sted hvor elektronene kan vente til energien skal leveres.

Kraftmarkedet fungerer som en børs. Før hver ny dag kjøper strømselskapene den kraften de trenger av kraftprodusentene. På bakgrunn av etterspørselen fastsettes prisene og kraftprodusentene kan planlegge morgendagens produksjon. Dette skjer på timesbasis. Imidlertid kan jo ikke strømselskapet vite nøyaktig nå jeg setter på potetene eller finner på å dusje, så for å balansere strømnettet har vi reguleringsmarkedet. Her selges strøm helt ned på sekundnivå for å stabilisere nettet. For strøm er som sagt ferskvare og må forbrukes i det samme øyeblikket den produseres. I reguleringsmarkedet er det mekanismer som legger ut og inn forbruk i løpet av svært kort tid, og på denne måten holdes produksjon og etterspørsel i balanse.


ELEKTRONENES NYE HVERDAG

Tradisjonelt har dette vært helt greit for elektronene fordi markedet har vært tilstrekkelig forutsigbart og de har gladelig fløyet rundt i strømkablene våre hele tiden, men nå som de går inn i en mer uoversiktlig framtid blir det langt mer utfordrerne for dem å være på rett sted til rett tid.

Det er mye lettere å kontrollere hvor mye vann som vil renne fra et vannmagasin enn å vite når sola skinner eller vinden blåser. Det er også mye letter å vite hvor mye strøm som går med til å koke potetene enn hvor mye som skal inn på elbilbatteriet.

Strømnett blir stadig mer uforutsigbart dermed blir det et større behov for regulering. Det er imidlertid en grense for hvor my fleksibilitet dagens reguleringsmuligheter gir. Med ny digital teknologi kan vi inkludere varmtvannsberedere, varmekabler og andre smålaster i reguler- ingen. Vi kan også regulere ladestrømmen til elbilene. Dette hjelper, men er det nok for å stabilisere elektronene som raver inn i strømnettet fra sol- og vind- kraftproduksjon?


KAN VI LAGE VENTEROM FOR ELEKTRONENE?

For utfordringen er jo egentlig ikke på forbrukssiden, ustabiliteten finner vi i hovedsak på produksjonssiden med mye ny fornybar kraft fra vind og sol. Med all denne nye kraften vil vi totalt sett ha mer enn nok energi for elektrifiseringen, men utfordringen blir å få elektronene til å være på rett sted til rett tid. Så hva om vi kunne skape venterom for elektronene rundt omkring i strømnettet? Her kunne de stoppe opp en stund til det blir behov for dem.

Men vent, har vi ikke disse venterommene? Jo, i elbilene våre. Elbilbatteriene er der, og de

øker i antallet og størrelse. I det daglig har vi ikke brukt for all batteri- kapasiteten. Hvis vi kan sørge for å ha elbilene tilkoblet strømnettet når de ikke er i bruk så har elektronene de vente- rommene som trengs for å stabilisere strømnett til tross for høyere forbruk og variabel kraftproduksjon. Elbilene er ikke problemet i morgendagens strømnett, de er løsningen.

Alt vi trenger er hjelp fra noen andre elektroner, de som arbeider i digitaliseringsbransjen, til å styre det hele. Det er en annen historie.



Denne bloggposten er basert på en tekst som jeg skrev i fjor til boken Talertekster utgitt av Talerlisten. I boken skrev jeg og 65 andre foredragsholder på talerlisten korte artikler om en sak vi brenner for.

Se min profil på Talerlisten.


Kurs elbillading

Kurs

Vil du lære med om

elbiler og lading?

Sjekk ut våre kurs

rådgivning_emobility_01_web_redigert.jpg

Rådgivning

Trenger du bistand eller gode råd til ditt prosjekt?